Den "upersonlige" bloggen

Beklager lite blogging!
Men her i huset har vi hatt mer enn nok å holde fingrene i, alt fra sykdom til mer private ting...
Siden jeg skriver minst mulig og det private og familien blir det nok av å til en liten pause i blogginga...
Jeg har fått en del spørsmål hvorfor jeg ikke blogger om mammarollen og legger ut bilder av barna osv...
Akkurat det har jeg ett veldig enkelt svar på ser du! Jeg vil ikke utsette barna mine for ting som kan skje
på nett, alt fra misbruk av bilder til det som verre er. Jeg kan rett å slett ikke få sagt hvor forsiktig man
må være på nett nå i disse dager, men det vet nok de aller fleste. Ett å annet bilde av barna kan nok komme
men ikke noe mer.

Jeg vet jeg har mistet mange lesere etter at jeg fant ut at jeg ikke ville skrive om barna, og andre personlige ting
men det får så heller være.

Så en stor takk til dere som følger den "upersonlige" bloggen min og kommenterer!
YOU MAKE MY DAY!

Q:
Hva mener du om temaet?


Shooting stars




Lyskrona vår

I helga var vi i Narvik på en liten shopping tur. Vi skulle egentlig bare se etter ei bokhylle til stua, siden
den vi hadde måtte nesten ungene få siden de ikke hadde noe å ha alle greierne sine i... Først var vi på jysk,
der så vi ei hylle vi likte ganske godt men jeg ville så klart se mer for å se om man fant noen som var enda bedre.
Så da tok vi turen til bohus... Der hadde de ikke noe form for bokhyller i vår prisklasse eller slik som vi hadde tenkt.
Men! Det som møtte oss på Bohus var lamper... Jeg har sagt til gubben at jeg ville ha ei lyskrone med masse
prismer og dill på, noe han ikke har vært helt begeistret for, da han liker det litt enkle og ikke for mye bling...

Vi fant ei som vi begge syntes var kjempe fin og som ville passe bra i stua, ikke var det en ille pris på heller!
Så her er lyskrona vår:

Q:
Hva synes du?


En gripende fortelling!

En dag , når jeg var ny på ungdomsskolen, så jeg en gutt fra min klasse som
var på vei hjem fra skolen. Han het Jonas. Det så ut som han bar alle bøkene sine.
Jeg tenkte for meg selv, hvorfor vil noen ta alle bøkene med
seg hjem på en fredag? Han må virkelig være en nerd.
Jeg hadde planlagt en ganske fin helg (fest og spille fotballkamp med
vennene mine i morgen ettermiddag), så jeg ristet på hue og gikk videre.

Når jeg gikk der, så jeg en gjeng med gutter, som kom løpende mot ham.
De løp på ham, slo alle bøkene ut av hendene hans, og sparket beina vekk under ham så han landet rett i søla. Brillene hans for av ham og jeg så de landet ca ett par meter i fra ham. Han så opp og jeg så en forferdelig tristhet i øynene hans.
Jeg syntes virkelig synd i ham, så jeg løp bort til ham.
Mens han krøp rundt for å finne brillene sine, så jeg tårer i øynene hans.
Når jeg gav brillene til ham, sa jeg; De der typene der er noen tullinger.
De skulle hatt juling! Han så på meg og sa; Hei, takk! Det var et stort smil i ansiktet hans. Jeg hjalp ham med å plukke opp bøkene hans, og spurte ham hvor han bodde.
Det viste seg at han bodde jo i nærheten av meg så jeg spurte ham hvorfor jeg ikke hadde sett ham før. Han fortalte at han hadde gått på en privatskole frem til nå.
Jeg ville aldri hengt sammen med noen fra en privatskole før.
Vi pratet hele veien hjem, og jeg bar bøkene hans. Han viste seg faktisk å være en ganske kul type. Jeg spurte ham om han ville være med å spille fotball på lørdag med meg og vennene mine. Han sa ja.
Vi holdt sammen hele helgen, og jo mer jeg ble kjent med ham, jo mer likte jeg ham. Vennene mine synes det samme.

Mandag morgen kom, og der var Jonas igjen med sin svære stabel med bøker.
Jeg stoppet ham og sa, For en type du er, du kommer til å bygge noen svære muskler med den svære stabelen med bøker med deg hver dag!
Han bare lo, og gav meg halvparten av bøkene.

I løpet av de neste 3 årene ble Jonas og jeg bestevenner.
Når vi var i avgangsklassen, og drev å funderte på videregående,
bestemte Jonas seg for å gå allmennfag, mens jeg tenkte på handelsgym.
Jeg visste at vi alltid ville være venner, og avstandene imellom oss ville
aldri bli et problem. Han ville bli lege, og jeg tenkte på bedriftsøkonomi
og å satse på fotballen.

Jonas var den som utmerket seg i vår klasse.
Jeg ertet ham stadig vekkom at han var en nerd.
Han var nødt til å forberede en tale for avslutningen på skolen.
Jeg var så glad det ikke var meg som måtte gå opp på podiet å tale.

På avslutningsdagen, så jeg Jonas, han så flott ut.
Han var en av de gutta som virkelig fant seg selv i løpet av ungdomsskolen.
Han var gjennomført og så faktisk stilig ut med briller. Han hadde med flere jenter å gjøre enn meg, og jentene elsket ham. Uh! Noen ganger var jeg virkelig sjalu.
I dag var en av de dagene.
Jeg kunne se at han var nervøs i forbindelse med talen han skulle holde.
Så jeg gav han et klapp på skulderen og sa;
hallo tøffing, dette blir kjempebra!
Han så på meg med en av disse blikkene (et virkelig takknemlig et), og smilte.
Takk! sa han.
Når han begynte talen, renset han stemmen, og begynte.

Avslutningsdagen er en dag som er til å takke dem som har hjulpet deg
gjennom disse tøffe årene. Dine foreldre, dine lærere, dine slektninger,
kanskje en trener, men aller mest....dine venner.
Jeg er her for å fortelle at det å være en venn for noen,
er den største gave du kan gi dem.
Jeg skal fortelle dere en historie.
Jeg så da på min venn med vantro når han stod der å fortalte historien
om den første dagen vi møttes. Han hadde planlagt å ta livet av seg selv den helgen. Han foralte om hvordan han hadde ryddet ut av skapet sitt på skolen,
så moren skulle slippe å gjøre det etterpå, og at han bar bøkene hjem.
Han så direkte på meg, og gav meg et lite smil.
Heldigvis, og i takknemlighet ble jeg reddet.
Min venn reddet meg fra å gjøre det mest ufattelige .

Jeg hørte et gisp ut blant mengden av folk , når den stilige,
populære gutten fortalte om sitt svakeste øyeblikk.
Jeg så hans far og mor så på meg med det samme takknemlige smil.
Ikke før i dette øyeblikk skjønte jeg dybden av dette.

Aldri undervurder kraften i dine handlinger.
Med en liten gest kan du forandre en annens liv. Til det bedre, eller verre.
Vi er alle gitt å kunne påvirke hverandre på en eller annen måte.
Se etter det gode hos andre!

Du har nå to muligheter;
1) Fortell denne historien videre til andre, eller
2) Glem det, og oppfør deg som om det ikke rørte ved dine følelser.

Som du kan se tok jeg valg nr 1.
Husk alltid;


VENNER ER ENGLER SOM REISER OSS OPP PÅ BEINA NÅR VÅRE VINGER HAR PROBLEMER MED Å HUSKE HVORDAN DE SKAL FLY !


Huset nå, uten skog forran


Slik ble huset når vi fjernet buskene forran verandaen. Skulle hatt bilde før vi fjernet de, men det glemte jeg å ta.

Nå ser man iallefall huset!


Skog rydding i hagen!


Må si det er meget greit å ha en liten gravis i nabohuset! Sparte oss for masse jobb iallefall!

Der forsvinner solbærbuska som var overgrodd av humle...


Der er den store sibirske hegga på vei bort...


Flott lite krater i hagen nå, hæ?

Igår ble det vist stor skogrydding i hagen her! Var ei stor hegg, ei ripsbær busk og ei solbærbusk som
for... Solbærbuska var igjen grodd av humle så den var ikke bare bare å prøve å redde... Hegga
skulle ned til svigerfar, å vi var egentlig glad til for å få den bort da den var nesten verandaen..
Så nå regner jeg med at det blir en god del mindre edderkopper og krypdyr!
Den ellers så skjermede verandaen/inngangspartiet vårt er nå til utstilling. Eller det føles slik
nå i begynnelsen iallefall... Er nok en vanesak! Nå må vi iallefall være flinke til å holde det ryddig
og fint med inngangspartiet! Ble mye lysere og kjempe fint uten buskene forran verandaen.

Bilde av huset fra veien kommer nok senere!



Kjøkken Inspo













Alle bildene er hentet fra NIB


Å det ble lys!

Så! Nå er vi over halvferdig med å male stua lys å fin!

Den siste veggen vises det at vi har fått litt bedre teken på å male... Der smurte vi ett tykt lag,
så vi kanskje slipper å male 3 strøk. På de første veggene vi malte fikk jeg streng beskjed om å ikke smøre
så tykt på så der må vi nok male 3 strøk. De veggene er nesten rosa... Men den veggen vi malte i går
vises det nesten ingenting igjennom at veggen har vært mørk rød.


Veggen med ett tykt lag maling på, enda våt...


Veggen idag, i dagslys og tørr... Dette blir kjempe bra!

 

Er helt merkelig... Føles ut som stua er mye, myye større enn den var tidligere. Og ikke minst er det lyst og trivelig!
Det kommer til å bli så fint her når vi er ferdige!


Inspo blogger?

Har du tips om noen gode blogger å hente inspo angående innredning og interiør?

En blogg jeg virkelig kan anbefale er www.sukkertoyforoyet.blogspot.com
Helt utrolig herlig å se på bildene hennes!






Q:
Hvilke interiør blogger kan du anbefale?
Hvor henter du inspo fra?


T.T.V.L.T

TING TAR VELDIG LANG TID



Igjen ett veldig dårlig bilde fra meg... Men her er iallefall det vi rakk og male igår.
En og en halv vegg. Dette ta tid! Iallefall når gubben jobber overtid å man er kveldstrøtt og sliten
når kl begynner å nærme seg 23.00... Idag hadde man håpet på å få malt enda en og en halv vegg, men
jeg tviler på at det blir gjort. Så kommer jentene til gubben i helga så da blir det nok stopp i malinga igjen
etter at man har malt på torsdagskvelden.

ÅÅÅÅH! Jeg vil bli ferdig nå! Men som sikkert de fleste skjønner så er det faktisk ikke bare
å knipse med fingrene så er ting ferdig når man flytter og pusser sånn
smått opp samtidig. Å ikke minst har barn! Men jeg begynner å se ett lite lys
i tunellen... Hadde man bare blitt ferdig med stua hadde jo masse
kommet på plass. Her har vi liksom ventet med å putte så masse inn siden
vi viste vi skulle male de mørke veggene...

Jeg føler jeg kanskje klager en del til dere på bloggen.. Kremt!
Det er ikke meningen, men det kommer bedre dager!

 

xoxo


Flytting + oppussing = 0 fritid!

Jeg føler meg litt som en enstøing eller hva man kan kalle det... Denne flyttinga, oppussinga og de vanlige daglige
gjøremål opptar rett å slett all min tid... Ikke har jeg tid til å snakke med vennene mine eller noen ting jo!
Føler jeg går her i ei boble av stress og flytting. Heldigvis har man lillegull som da bringer glede og lykke dagen
lang! Men om noen av dere lesere føler dere tilsidesatt... Ja jeg innrømmer det. Dere er nok litt tilsidesatt om
dagen... Men det kommer en dag! Når vi er ferdige her hjemme og ting er på plass igjen så blir det andre boller!


Vi kom ikke så langt

Med den "malinga" igår... Uerfaren som jeg er innafor akkurat det så trodde jeg aldri at å pusse, sparkle,
vaske og alt det derre ville ta så lang tid... Men men... Vaskinga ble heller ikke akkurat gjort igår
så nå er så å si alt som er i stua en liten anelse rosa...
Så hypp hypp på meg! Jeg må vaske vegger og ikke minst ta ett skikkelig skippertak
i støvtørking og gulvvask!

Trenger Ikke tenkte over en gang at det er ett dårlig bilde, for det er det!
Støv, ALL OVER, siden jeg absolutt måtte ta bilde IMENS gubben dreiv på med pussinga!

MEN Idag skal vi begynne å male! Sprkelet er tørt, jeg skal vaske ferdig veggene så
de er tørre og klare til maling til gubben kommer hjem fra jobb!


Endelig skal vi begynne å...

... MALE STUA!

Siden det er en del forarbeid som må til så lurer jeg meg på hvor mye man får gjort idag...
Her må rosemalingsborden pusses ned så den ikke vises igjennom, vegger vaskes, dekke til og flytte ting...
Lurer og på hvor mange strøk som må til for at det skal se bra ut siden veggene er såpass mørke...

Bilder kommer nok senere eller i morgen :)








Søt skokasse - Trenger en oppussing!



Jeg kan med hånden på hjerte si det at det er dårlig blogging fra denne fronten for tiden!
Men jeg har rett og slett ikke tid til noe mer enn ett lite innlegg i ny å ne... Ikke finner jeg noen av kablene
mine heller, hverken til kamera eller telefonen så jeg nøyer meg med å ta halv bra bilder, og alle som en
blir postet på facebook først siden jeg bruker mobilopplastingen der...

Bildet over er iallefall ei kasse eller hva man kan kalle det, som jeg bruker til skoene til lillegull. Den er tidligere
brukt til skoene til storegull. Men plutselig ble det ikke plass... Jenta er jo blitt stor!
Jeg synes denne kassa er kjempe søt, men den trenger sårt ei lita oppussing som du sikkert ser selv.
Riper og små skader her og der... Det ser ut som den er håndmalt, kanskje til og med hjemmelaget hele greia.
Ikke vet jeg... Jeg vet ikke en gang hvordan den havnet hos meg i det hele tatt... Men søt er den å jeg har
trua på at den blir kjempe fin bare den får seg litt stell!

Q;
Hva synes du?
Tips til stell av småmøbler?


Male parketten?

Parketten i stua vises at det er brukt for å si det slik, å jeg vil jo ha hvitt, hvitt, hvitt.... Så nevnte akkurat for gubben
at vi kanskje kunne male parketten i stua istedet for å legge ny parkett... Dette blir jo å mye billigere enn å skifte
parketten. Men vet ikke helt jeg. Har lest litt på blogger der de har malt parkett, å dette har gått kjempe bra.
Man må bare pusse, vaske og male med 3 stjerners og bruke en rulle for parkett. Men så klart, når man har
barn og ikke minst hunder å ett gulv som er malt regner jeg nesten med at det blir å flasse/ripes opp ganske fort?





Noen av dere lesere som vet noe om maling av parkett?


hits